Bringkobbelmelding er i hovedsak en teknisk øvelse. Hvis man ikke har tatt seg tid å gjøre det tekniske arbeidet, så vil i beste fall innlæringen ta veldig lang tid og i verste fall kan resultatet bli mangelfullt. Jeg har de senere årene jobbet mye med bringkobbelmelding. I denne bloggen presenterer jeg hvordan jeg har jobbet og ting man bør se etter.

Rundering er en øvelse jeg virkelig brenner for. Det er en sammensatt øvelse hvor hunden får utfolde seg på sine premisser samtidig som det er en del tekniske aspekter. Det er veldig spennende å få alt til å fungere sammen. Gjennom mitt arbeid med Norske redningshunder, både som instruktør, dommer og hundefører har jeg sett mange fantastiske hunder i arbeid. For en redningshund må det være god balanse mellom det tekniske og det praktiske i runderingen. Det må være et praktisk fokus, samtidig som det tekniske må være korrekt. En meget viktig del av runderingen er meldingen. Hvis hunden er kjempeflink til å søke, men dårlig på å melde fra til føreren når den har gjort funn, faller hele poenget med øvelsen bort.

Mange har utfordringer med bringkobbelmelding. Utfordringene er i hovedsak knyttet til den innadrettede delen av øvelsen – altså fra figurant til fører. Årsaken ligger, etter min mening, i:

• Manglende balanseforhold mellom figurant og hundefører
• Manglende teknisk trening

Hvis det ikke er balanse i forventningsforholdet til hunden mellom figurant og hundefører, så vil denne øvelsen bli vanskelig å få til. Har hunden store forventninger til figuranten (det skal den ha) og lite til hundeføreren vil det bli en kamp om oppmerksomheten. Det er viktig at hunden har en fin balanse i forventningene slik at den blir førbar. Er det ikke balanse her blir det som å snelle inn en villaks.

Bringkobbelmelding er i hovedsak en teknisk øvelse. Hvis man  ikke har tatt seg tid å gjøre det tekniske arbeidet, så vil i beste fall innlæringen ta veldig lang tid og i verste fall kan resultatet bli mangelfullt.

Disse to komponentene er grunnleggende for å få til en god bringkobbelmelding. De vil gå som en rød tråd gjennom denne artikkelen.

Jeg tenker at en god bringkobbelmelding skal fungere som følger:

• Når hunden lokaliserer figuranten skal den helt inn til figuranten før den plukker opp bittet.
• Når hunden har plukket bittet skal den på eget initiativ returnere til føreren – i god fart.
• Når hunden kommer til hundeføreren skal den innta posisjonen sin (f.eks. fot) hos føreren på egen initiativ.
• Hunden skal holde bittet til føreren tar det ut.
• Hunden skal vente med å gå på påvisning til den får beskjed om det. 

Utfordringene som går igjen hos mange er: 

• Mangelfull «hold» ved hundeføreren.
• Hunden slipper bittet på vei inn til fører.
• Hunden kommer ikke helt inn i posisjon hos føreren.
• Hunden melder på avstand.

 Jeg har de senere årene jobbet mye med bringkobbelmelding. Jeg vil presentere hvordan jeg har jobbet og ting man bør se etter.

Før vi starter vil jeg gjerne presisere et par ting. For det første finnes det mange teknikker og metoder for å komme frem til målet. Hvilke metoder skal jeg bruke? Hva er den beste metoden? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det vet du best selv. Du kjenner dine tekniske ferdigheter og din hund best. Den metoden du mestrer er best for deg. Du ser om metoden din fungerer hvis du oppnår målene dine, samt at du ser at hunden har et bevisst forhold til hva den skal gjøre. Jeg synes ofte at man ser det hvis hunden gjør en feil og den retter seg selv. Jeg kommer til å presentere hvordan jeg pleier å gjøre det, men du må finne ut hva som fungerer for deg.

For det andre må du huske å se på hunden. Hva tenker den? Hva vil den? Skjønner hunden hva den skal gjøre? Hundetrening er ikke bare teknikk, du må også observere hunden.

Følgende figurer viser hovedlinjene i hvordan vi har jobbet med bringkobbel melding.

 

Hold fast

Dette er kanskje den mest tekniske delen av øvelsen. Målsetningen her er at hunden skal: 

• Holde bittet fast og rolig.
• Holde bittet fast og rolig til jeg sier takk.
• Hundefører og hund skal kunne hold bittet sammen i minst 10 sekunder (rolig og fast)
• Hunden skal holde bittet fast og rolig selv om man lokker den med belønningen.
• Hunden skal holde bittet fast og rolig selv om man tar på hunden.
• Hunden skal kunne plukke bittet opp fra bakken og holde det fast og rolig (samme som punktene ovenfor)

 

Jeg bruker en bit av en hageslange til dette. Den er glatt, og hunden må lære seg å holde den godt fast, ellers vil hunden miste den.

Måten jeg gjør det på, og det er ingenting revolusjonerende, er at jeg sitter ved kjøkkenbordet med en slangebit, en kopp godbiter og hunden. Så prøver jeg å få hunden interessert i bittet. Tar den tak i bittet, klikker jeg og gir godbit. Når jeg så har en hund som ønsker å ta bittet, begynner jeg med å få hunden til å holde det litt lenger. I det hunden skjønner at han må holde bittet, har vi kommet over den bratteste kneika. Da er det bare å legge til tid og forstyrrelser.  I tillegg bytter jeg raskt ut klikket med takk (altså slipp signalet). Jeg sier som hovedregel ikke takk uten at jeg holder i bittet sammen med hunden. Da kan jeg lage en liten kjede av det. Hunden vet at det neste som kommer når jeg holder i bittet, er takk og deretter belønning. Jeg kan da bruke det å holde i bittet som en positiv forsterker og som negativ straff.

Jeg pleier å kjøre 4-5 minutters økter 2-3 ganger daglig i en ukes tid. Da pleier dette å sitte.

Men, som sagt, den beste metoden er den som passer for deg :)

 

Innsitt

Med innsitt mener jeg den posisjonen du ønsker at hunden skal være i når den leverer bittet til deg. Dette kan være fot/på plass, sitte/stå foran, håndtarget eller hva annet du finner på. Ingen av disse posisjonene er bedre enn de andre.

Målsetningen her er at når hunden får bittet i munnen så skal det første den tenker på er å komme seg i riktig posisjon for avlevering. For å komme frem til denne målsetningen kan det være greit med noen delmål:

• Innsitt på signal.
• Automatisk/frivillig innsitt når belønningen forsvinner.
• Sitte i posisjon å holde bittet.
• Når hunden står foran deg løs og du presenterer bittet så tar hunden bittet og setter seg i posisjon uten signal 

Jeg liker å bruke fot/på plass som posisjon. Dette fordi det er en sentral øvelse som jeg bruker i mange andre settinger. Gjenbruk er fint. En forutsetning for å gjøre denne øvelsen er at hunden kan på plass fra før. Det første jeg gjør er å leke med hunden. Når jeg tar belønningen fra hunden sier jeg fot og belønner så raskt hunden er i posisjon. Etter noen ganger med dette så venter jeg litt før jeg sier fot for å se om hunden kommer i posisjon selv. Gjør den det, så belønner jeg umiddelbart. Når dette sitter, kjører jeg noen runder der hunden sitter i posisjon og holder bittet. Deretter leverer jeg bittet til hunden rett etter at jeg har tatt bort belønningen, og sier fot. Så får jeg automatikk i dette. Her legger jeg også på at jeg holder i bittet før jeg sier takk. Å holde i bittet og takk kommer aldri uten at hunden er rolig og holder fast.

Husk at dette ikke skal bli noen ferdig øvelse på elite lydighetsnivå. Dette er kun et ledd i den ferdige øvelsen - som skal være på elitenivå. Med andre ord, ikke bli værende på en deløvelse fordi den må først bli helt perfekt. Kom deg videre!!!

 

Vis

Jeg har hørt mange si at de ikke trenger å lære hunden vis-signalet. Det finner de ut av. De vil jo så gjerne ut til figuranten. Det blir mange dårlige påvisninger av det, og det blir mange usikre hunder. Det er vår oppgave å lære hundene hva signalene vi gir dem betyr. Dessuten, jeg tenker på vis-signalet som en belønningsmarkør. Egentlig akkurat som et klikk eller en «bra!». Lærer man hunden hva vis betyr så har man en kjempemulighet til å belønne hunden for flott avlevering.

Innlæring av vis-signalet gir oss også en glimrende mulighet til å skape balanse i forholdet mellom hundefører og figurant. Dette er muligens det viktigste elementet i en god bringkobbelmelding. Ved å ha balanse i forholdet mellom figurant og hundefører mener jeg ikke at vi skal begrense forventningene til figuranten. Tvert imot. Det skal være stort, veldig stort. Men figuranten skal være belønning for en godt utført jobb. Ikke bare en belønning man kan forsyne seg av når det måtte passe.

Målsetningen her er at hunden skal: 

• Springe til figuranten på signalet vis.
• Sitte i posisjon og springe til figurant på signalet vis.
• Holde posisjonen selv om hundefører flytter seg og figuranten er synlig (og kanskje til og med gjør seg interessant).
• Komme inn i posisjon fra løs foran fører med synlig figurant.
• Sitte i posisjon og holde bittet for så å springe til figurant på signalet vis.
• Holde posisjonen og bittet selv om hundefører flytter seg og figuranten er synlig (og kanskje til og med gjør seg interessant).
• Komme inn i posisjon med bittet fra løs foran fører med synlig figurant.

 For å få dette til må hold og innsitt fungere bra. Hvis vis er bra, men hold og innsitt er dårlig da har vi snudd pyramiden på hodet. Vi kan få den til å stå, men det skal bare et lite vindpust til for at det velter.

For å lære hunden vis-signalet lar jeg figuranten leke med hunden. Så holder jeg hunden i halsringen mens figuranten springer 10-15 meter fra. I det jeg sier vis,slipper jeg hunden og det blir liv i figuranten. Etter hvert plasserer jeg figuranten ut uten noen form for påvirkning og sier vis. Deretter tar jeg hunden i posisjon og sier vis. Så har jeg hunden i posisjon og lar figuranten gjøre seg litt interessant. Når hunden er fint i posisjon belønner jeg den med et vis-signal. Så har jeg hunden løs foran meg, sier fot (evt. kjører noen automatiske fot før jeg begynner med figurant) og belønner med vis når hunden er fint i posisjon. Til slutt kjører jeg de samme øvelsene med bittet.

Når jeg holder på med disse øvelsene kan jeg gjerne belønne selv i stedet for å sende på figuranten. Det er slik jeg gjør for å skape balanse mellom figuranten og meg selv. Det er også nyttig å begynne med en liten lydighetsøkt før man starter med vis-øvelsen. Jeg tenker også at vis og belønning hos meg blir to sider av samme sak, men etter hvert er det vis som skal være hovedbelønningen.

 

Hente bitt

Å hente bittet er egentlig en enkel sak, men det er et par ting som er viktige å tenke på:

•  Hunden må relatere bittet til figuranten. Noen hunder, spesielt de som ikke er videre sosiale, har lett for at de bare leter etter bittet når de kommer til figuranten. Når så fastbittet kommer på får man lett avstandsmelding.
•  Pass på at hunden får et god tak om bittet slik at han venner seg til å holde det ordentlig.
•  Hundeføreren skal alltid flytte seg fra den plassen han sendte hunden slik at hunden lærer seg å finne hundeføreren sin igjen ved avlevering.

Denne biten henger nøye sammen med innsitt-delen.

Det beste tipset jeg noen gang har fått knyttet til å lære hunden å hente bittet, er at figuranten først gir hunden en godbit for deretter å presentere bittet. Dette hjelper hunden i å knytte bittet til figuranten. Det skal selvsagt ikke være slik i all evighet, men det er en fin måte å innledningsvis knytte bittet til figuranten. Dette trikset fungerer utmerket i å forebygge avstandsmelding og bittsnapping.

Hos noen hunder er det hensiktsmessig å dele dette momentet i to. Først bitt fra figuranten og inn til hundefører. Deretter fra hundefører til figurant så tilbake. I begge tilfeller er det nyttig at hundeføreren belønner selv i starten (og av og til ellers). Hvis hundeføreren belønner er min filosofi at det ikke skal være noen påvisning etterpå. Tanken er at vi ikke skal spre belønningen utover, men hunden skal få full pott én plass. Hos andre hunder kan man kjøre direkte på andre del.

 

Generalisering

Når man trener inn bringkobbelmelding er det viktig at man trener i mange forskjellige miljøer. Det er viktig at ikke meldingen blir lært inn bare på banen, men også i runderingsløypen. Trener du bare melding på banen blir det vanskeligere å sette meldingen inn i runderingen etterpå.

Viktige deler å trene på:

 

• Lang avstand mellom figurant og hundefører.
• Hunden ser ikke hundeføreren fra figuranten.
• Hunden ser hundeføreren fra figuranten.
• Hindringer mellom hundefører og figurant.
• Mange forskjellige miljøer og forstyrrelser (f.eks. folk som krysser foran hunden).
  
  

Sette melding inn i søket

Hvis du har gjort en god jobb på forhånd så er det bare et par ting å si her. For det første, ikke vent for lenge med å sette inn meldingen i søket. For det andre, når du setter meldingen inn, så benytt settinger/handlinger som du benyttet i innlæringen av meldingen for å minne hunden på at den også skal melde.

 

Fastbitt

Ikke vent for lenge med å sett inn fastbittet. Løsbittet er bare en hjelp på veien til det endelige produktet. Når du har satt på fastbittet, og får problemer (og det får du J), så skal problemene løses med fastbittet. Det er som regel der problemene oppstår og da skal de løses der, ikke ved å gå tilbake til løsbitt. Hvis du har punktert bilen din så hjelper det lite å låne samboerens bil noen uker. Din bil er fremdeles punktert. Du må fikse bilen din. Bytter du frem og tilbake for mye, blir løsbitt og fastbitt fort to forskjellige øvelser.

I noen tilfeller er det fornuftig å gå tilbake til løsbitt. Det er spesielt hvis du skal begynne med en ny type figurant (f.eks. gående), eller gjenstander.

Ett spørsmål som ofte kommer opp er om fastbittet skal sitte på under innlæring av rundering og løsbittmelding. Noen mener det skal være der fordi det er et arbeidstegn. Andre mener at det skal være der for at hunden skal venne seg til det, og noen mener det ikke skal på før det skal tas i bruk. Jeg har egentlig ikke noen sterke meninger om dette. Alle disse tingene er noe som hunden må lære på ett eller annet tidspunkt. Når du velger å lære dem det i prosessen tror jeg ikke betyr så mye. Når det er sagt så har jeg litt sans for å sette det på i det du skal begynne med fastbitt. Det fordi da tar man jo bort løsbittet, men så legger man til noe nytt. Jeg tenker at det kan hjelpe hunden til bedre å skjønne hva den skal gjøre.

 

Testing og kontroll

Man må kontrollere at tingene fungerer som det skal underveis. Hvordan ser vi at hunden har forståelse for hva den skal gjøre? Som min svoger, som ikke er hundemann, sa når jeg spurte ham om hva hunden hadde gjort da han lå figurant: Jeg vet ikke helt, men det så ut som om han visste hva han holdt på med. Så enkelt, og vanskelig, er det. Vel, jeg har noen konkrete ting jeg gjør når jeg skal teste kvaliteten på en bringkobbelmelding:

•  Etter at hundeføreren har sendt hunden, skal figurant og fører være helt passiv helt til hunden sitter i posisjon for avlevering. Hvis hunden utfører alle ledd i meldingen uten signaler eller animeringer, tenker jeg at vi har en solid øvelse.
•  En person stiller seg tett på hundeføreren og snakker med ham (forstyrrer både hund og fører) når hunden kommer inn med melding. Gjør hunden det den skal har vi et nytt bevis på at den kan jobben sin.
•  Stille hundeføreren i en gruppe med personer ved innkomst og avlevering.
•  En ferdig øvelse skal kunne gjøres uten annen belønning enn påvisning gjentatte ganger.
•  Test på figuranter som ikke er hundemennesker/ikke har erfaring som figurant.